Hvis du står oppe i et samlivsbrudd, eller samlivsbrudd truer, er du naturlig opptatt av å sikre dine barn. Du vil selvfølgelig ikke sky anstrengelser, men du står samtidig overfor den vanskelighet at kvinners maktstilling er sterk. På den annen side: kvinner er i bunn og grunn også best tjent med å unngå harde konflikter. Godta ikke at hun skal bestemme alt.
Det er også viktig at du bevarer, og kanskje styrker, din selvrespekt. Dine barn er også tjent med at far har selvrespekt. Du bør ikke uten videre finne deg i vilkår som du oppfatter som mindreverdige.
Ikke definitivt?
Menn som møter samlivsbrudd, vil ikke nødvendigvis se bruddet som definitivt. Det kan finnes grunner til å forsøke å redde et forhold. Et par som kommer over en krise, kan komme styrket ut. Inntil det er klart om bruddet er definitivt, må man arbeide innenfor to parallelle «strategier». Men over tid koster det mye krefter å holde to ulike alternativer åpne.
Barnet/barna
Ditt forhold til barnet/barna er avhengig av forholdet til hun som nå er din eks, barnets/barnas mor, slik hun også i utgangspunktet er avhengig av deg. Men det hender at kvinnen anser seg å ha større myndighet i forhold til barnet/barna enn mannen. Er man under slikt press, må man gjøre en vanskelig avveining. På den ene siden er det ønskelig å unngå tilspissing av situasjonen. På den annen side bør man unngå at barnet/barnas mor får etablere et mønster hvor hun bestemmer mer enn ønskelig.
En barnefordelingssak for en domstol vil alle helst unngå. Men det kan være nyttig å vite hva domstolsbehandling innebærer. Skaff deg kunnskap om dette. Grunnleggende kunnskap vinklet mot menns forhold kan du finne i veilederen Samlivsbrudd når du har barn.
Mål
For noen er likeverdig eller likt foreldreskap eneste naturlige mål. Andre kan være tilfreds med en mindre rolle. Men i enkelte spesielle tilfeller, hvis f eks barnets/barnas mor har diagnose på psykiske problemer, vil man ønske en større rolle (enn hennes) for seg selv. For en drøfting av ulike mål, se veilederen Farsansvar utenfor samliv.
Likeverd
Hvis du har likeverd eller likedeling som mål, vil jeg foreslå følgende:
- Ikke flytt raskt ut av felles bolig. La eventuelt motparten flytte.
- Sørg for at barna er halvparten av tiden med deg (i din bolig).
- Ha et aktivt forhold til barnas omverden – skole, barnehage, barnas venner osv. Øk denne aktiviteten, om den har vært lav før.
- Så langt mulig, skjerm barna mot konflikten, praktisk og følelsesmessig. Unngå, så langt mulig, at de opplever striden mellom deg og din eks.
- Gi samtidig barnet/barna forklaring på alt de opplever, eller må merke, av forandring. Hjelp dem til ikke å føle ansvar for situasjonen og for de voksne.
- Ikke la motparten utnytte din ansvarlighet under punkt 4 til å skaffe seg en dominerende stilling. Ansvarligheten i punkt 4 må veies mot punkt 2, din kontakt med barnet/barna. La deg ikke handlingslamme.
- Vise respekt og rimelig velvilje overfor motparten. Forvent respekt tilbake. Ikke møt manglende respekt med samme mynt. Ikke aksepter uhøflighet.
- Finn ut hva som er viktig for deg. Praktisk sett er det en fordel om dette kan avklares så fort som mulig, men ikke forhast deg.
- Før «logg» over alt som skjer. Du kan også levere/sende små brev/notater til din eks for å klargjøre ting. Skriv under og ta kopi.
- Søk relevant hjelp og støtte.
Når du kjemper for likeverd, må du legge opp til mest mulig likhet på alle plan i en krisepreget overgangsperiode. Det betyr: like mye tid med barnet, like mye henting i barnehagen, like mye innkjøp av klær etc, like mye transport, like mye vask av klær etc etc. Likt ansvar for skole, likt ansvar for barnets/barnas venner. Hvis dette bryter sterkt med tidligere mønster, kan du gå trinnvis fram. Senere, når det f eks skal lages en langsiktig avtale, kan likhet også være utgangspunktet, men du kan da velge å nøye deg med mindre på enkelte punkter dersom avtalen som helhet sikrer deg en stilling du finner likeverdig.
Ovenstående råd bygger på erfaring. De vil imidlertid ikke passe i enhver situasjon. Gjør en konkret vurdering.